«Assistenten» av Kjell Ola Dahl

Den dobbelt Riverton- og Brageprisvinneren Kjell Ola Dahl uttalte for noen år tilbake at han ikke lenger ville skrive krim. Heldigvis ble det aldri noe av. Det har nemlig blitt flere krimromaner etter denne uttalelsen. Romanene «Kureren» og «Søsteren» vitner også om en forfatter som har beveget seg i en annen retning enn hans krimromaner om parhestene Gunnarstranda og Frølich. Dahl har jo også skrevet det man kaller «skjønnlitterære romaner», og det er nok i skjæringspunktet mellom krim og skjønnlitteratur disse romanene befinner seg. Vi kan vel kalle dette «litterær krim».

Det er også i dette «landskapet hans roman av året, «Assistenten» beveger seg. Romanen foregår på to tidsplan. På det første er vi i forbudstiden i Kristiania på 1920-tallet, for så flyttes til slutten av 1930-tallet i det andre. Det som binder disse handlingene sammen til en helhet, er de samme personene. Vi møter smugleren Jack Rivers og hans ungdomskjæreste Amalie, hennes bror Johan, politimannen Ludvig Paaske, lastebileier og smuglerkongen Arvid Bjerke og hans kone Julie. Deres skjebner er fra første stund knyttet uløselig sammen. Skildringene av disse menneskene er en av romanens styrker. Her har forfatteren skapt skikkelser som er realistiske og troverdige. De tiltrekkes og frastøtes av hverandre, samtidig som skjebnefellesskapet hindrer dem i å bryte med hverandre. Forfatteren spenner ut et bredt lerret av svik, begjær, sjalusi, ondskap, vanskelige valg og grådighet. Leseren vet aldri hvor man har disse personene. De er alle uforutsigbare enkeltindivider, som alle bærer på mørke hemmeligheter og skjulte agendaer. Ingen av personene er udelt sympatiske. De er alle sammen preges av egoisme og hensynsløshet. Personene opererer mot et bakteppe av kriminalitet og trusselen om et snarlig ragnarokk og slik skapes det både uhygge og spenning i disse skildringene.

Først og fremst er portrettet av Jack Rivers og hans forhold til ungdomskjæresten Amalie noe av det som gjør sterkest inntrykk. Spesielt intens og levende er skildringen av Amalies lengsel etter å komme vekk fra fattigdommen i 1920 årenes Kristiania. Hun makter å komme seg opp og fram og flytter til Tyskland. Vi får ikke vite mye om hennes liv her, men i 1938 er hun tilbake i Oslo. Nå har hun forlatt sitt barndomshjem på Enerhaugen og bosatt seg sammen med sin tyske mann på Holmenkollen.

Dermed nærmer vi oss det storpolitiske bakteppet. Det befinner seg tyske spioner i Oslo. Et drap på en tysker inngår i dette spillet. Hentydninger til den spanske borgerkrigen bringes også inn i handlingen. Og den andre verdenskrigen nærmer seg. Men disse hendelsene forblir likevel kulisser i selve plottet. Dahl er langt mer opptatt av de mellommenneskelig relasjonene. Denne leseren hadde nok satt pris på om disse historiske begivenhetene var brakt litt mer inn i handlingen. Men dette kommer kanskje i neste roman. For her er det mer enn nok stoff å ta av.

Om karakterskildringene er realistiske og troverdige, så kan det samme sies om miljøskildringene. Dahl viser oss et Kristiania og Oslo hvor de sosiale forskjellene er store. Fattigdom og rikdom stilles opp mot hverandre, og gir skildringene en realistisk tidskoloritt. Det er en fryd å være med Jack Rivers på hans vandringer gjennom gatene i byen. Det er nærmest som å oppleve en langsom svart/hvitt film der Dahl møysommelig bygger opp tidsbildene. Den «langsomme» stilen understreker nettopp dette.

Og så er det befriende å lese en kriminalroman som holder mål språklig. Slående formuleringer og ordvalg ispedd levende dialoger og språklig rytme gjør dette til en god leseopplevelse. Detaljrikdommen i skildringene av biler, båter, klær, gater, landskap føles aldri påtrengende. Den er med på å gjøre romanen til et tidsriktig og stemningsskapende bilde av en historisk tid. På mange måter er også romanen en hyllest til amerikanske krimforfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett med tøffe, hardtslående menn, raske biler og vakre kvinner i hovedrollene.

Dette er en politisk, historisk og psykologisk roman, som det er en nytelse å lese fra første til siste side. Og som sagt: Her er det mer enn nok stoff til flere romaner. Kanskje dukker Jack Rivers opp igjen? Hvem vet?

Anmeldt av Arve Fretheim
for Kongsberg Krim