Gunnar Staalesen

Gunnar Staalesen har en nærmest enestående posisjon i norsk krimlitteratur. I en mannsalder har hans rufsete bergenske krimhelt Varg Veum engasjert oss i bokform, på filmlerretet  og via tv-ruta. Veum møter du også i hans siste bok  «2020 Post festum» som kom i fjor. Dette er en frittstående oppfølger til hans hovedverk «Bergenstriologien», som også har blitt karakterisert som «verdens lengste kriminalroman.  Den består av bøkene «1900 Morgenrød», «1950 High Noon» og «1999 Aftensang». De utkom i perioden fra 1997 til 2000, og beskriver livet i Bergen gjennom et helt århundre. En rød tråd i bøkene er et mord som dukker opp allerede i den først boken, men ikke får sin oppklaring før i den siste.
Men krimgåten er langt fra bærende i verket. «Bergenstrilogien» er i første rekke en bredt anlagt historisk fortelling om Bergen i det 20. århundre.
«Post festum» tar for seg byens liv og historie fra århundreskiftet og helt frem til pandemien.
«Staalesen byr på en nostalgisk, engasjerende og til tider sår reise gjennom hendelsene som preget de siste tjue årene: Terrorangrepet på USA i 2001, finanskrisen, klimasaken, høyreekstremisme, fremmedkrigere, flyktningkrisen og lokale saker som diskusjonen om bybane i Bergen. Coronaviruset er også med, en av karakterene besøker for eksempel Krimfestivalen i Oslo rett før Norge stenger ned i mars 2020, skriver VGs anmelder Elin Brend Bjørhei, som betegner boken som et «skattekammer for en historieinteressert leser.
Men selvsagt er det også duket for en krimgåte i «Post festum». Varg Veum gir seg denne gang i kast med å nøste opp mysteriet om den såkalte «Isdalskvinnen».
Gunnar Staalesen har en nærmest enestående posisjon i norsk krimlitteratur. I en mannsalder har hans rufsete bergenske krimhelt Varg Veum engasjert oss i bokform, på filmlerretet  og via tv-ruta.
Da Veum så dagens lys i boken «Bukken til havresekken» i 1977 hadde Staalesen allerede to krimromaner og en Rivertonpris på samvittigheten. Sin første Rivertonpris erobret han i med «Rygg i rand, to i spann» med den umake etterforskerduoen Dumbo og Maskefjes i hovedrollene.
«Bukken til havresekken» var ment som et eksperiment for å teste om det var mulig å omplassere den klassiske amerikanske privatdetektiven til en norsk virkelighet. Det ble fullklaff fra første plott, og  68-eren Veum la ut på en reise som i stor grad reflekterer skyggesidene ved samfunnsutviklingen  i Norge de siste 30 årene. . Denne suksessoppskriften har så langt resultert i et tyvetalls Veum-bøker som er oversatt til 18 språk. Den desillusjonerte detektiven med det store hjertet har dessuten manifestert seg i totalt 12 tv- og kinofilmer.