Etter ti års taushet er Ingrid Berglund tilbake på banen igjen. Det skjer med hennes beste bok noensinne, i følge anmeldere og bokbloggere.

I romanen «Den svarte svanen» introduserer hun et nytt radarpar, som vi håper å møte også i fremtidige bøker fra hennes hånd. Den unge dødsboadvokaten Oda Krogh og hennes godt voksne assistent Reidar Simonsen får livet snudd på hodet når en døende kreftpasient som et siste ønske ber dem finne ut hva som egentlig skjedde med hennes sønn som angivelig druknet for fem år siden.  Når de dukker ned i materien oppdager de flere mistenkelig dødsfall og spor som peker i retning den farmasøytiske storindustrien. Dermed involveres de i et skittent spill hvor det står om livet.

Handlingen er lagt til koronaens tid, det vil si 2020. Koronaepidemien danner både bakteppe og spiller en viktig rolle i plottet, påpeker forfatteren selv i et intervju med KULTUR Plot. Her røper hun samtidig at hun egentlig hadde lagt skrivedrømmene på hylla, men en livskrise for to år siden førte til at hun søkt trøst i skrivingen.

Berglunds comeback høster mange lovord hos kritikere og bokbloggere. Her et lite knippe: «Lovende anslag til ny «krimserie», «Veldig bra og original historie», «Forfatteren skriver så godt at personene trer levende ut av boksidene», «Velkomponert og god kriminalroman».

Ingrid Berglund har en meget variert bakgrunn. Hun har en Master of Science i finans, har jobbet som bartender i London, som hjelpepleier i Australia og vært finansanalytiker i Chase Manhattan Bank og Norsk Hydro. Det er altså ikke mangel på bredde i hennes yrkeserfaringer.
Ingrid Berglund er også en krimforfatter som bruker historiske, sosiale og politiske temaer i sine bøker. I sin debutbok fra 2006, «Det svakeste ledd» knytter hun tungtvannssabotørene på Rjukan til våre dagers utenrikspolitikk, norsk-israelske allianser og endatil den mystiske malteserordenen.
I den neste krimromanen, med tittelen «Lykkeformelen» (2007), er også bakteppet politikk. Denne gangen blir hovedpersonen, psykologen Iselin Norman, trukket inn i et farlig spill som fører henne inn i Utenriksdepartementet og de nylig gjenopptatte forhandlingene om nordområdene mellom Norge og Russland.
I «Hun som ingen unnslipper»( 2008) bruker forfatteren sine erfaringer fra finansverden. Det dreier seg om en strid mellom gamle og nye penger, tradisjon og innovasjon. Og bakenfor alt ligger kampen om en kvinne. Denne romanen er en fiksjon, noe som ikke er tilfellet i dokumentaren «Ingen sak for en kvinne» (2010). Her følger Ingrid Berglund i fotsporene til Norges første kvinnelige privatetterforsker, Mary Reklev.