Setter Johan Høst med  boksuksessen «En nasjon i sjakk» samtlige motstandere sjakkmatt i kampen om den prestisjetunge «Nytt blod»-prisen til fjorårets beste krimdebutant? Eller stjeler nyskapende Eva Fretheim spillet i kamp med Riverton-nominerte Hilde  S. Palladino? Svaret får du under Kongsberg Krim i slutten av oktober.

Juryen har nominert disse tre til den høythengende prisen, som blir delt ut for femtende gang 27. oktober.

De nominerte nykommerne holder usedvanlig høy kvalitet. Et bevis for dette er at så vel Høst som Palladino var nominerte til årets Riverton-pris, mens Fretheim har levert en original bok hvor naturen spiller en sentral rolle.

Johan Høsts «En nasjon i sjakk» er en gjennomarbeidet og velskrevet bok med  appell til både kritikere og det store publikum. Det sikret han en tiende plass på listen over årets mest solgte bøker i fjor. Dette er forlaget Vigmostad og Bjørke største satsing noensinne, og den preges i første rekke av et uvanlig grundig forarbeid. Et eksempel på dette er at er at han har alliert seg med NRKs sjakkekspert Atle Grønn. Sistnevnte har videreutviklet et legendarisk Magnus Carlsen-parti som er bærebjelken i boken.

Kort sagt debuterer Høst med en helproff actionthriller, hvor statsministerens og mange andre samfunnstoppers liv avhenger av et dødelig sjakkparti. Det involverer hele den politiske makteliten og setter politiet på uante prøver. Hver gang Norge taper en brikke i spillet truer en ukjent terrorist med å drepe et menneske som samsvarer med brikkens verdi.  Og han nøler ikke med å sette truslene ut i livet etter som spillet utvikler seg.

Høst har et knallhardt fokus på å holde trykket i handlingen på meganivå fra første til siste setning.  Med suveren timing og skriveteknikk driver han historien fremover uten dødpunkter til en dramatisk slutt. Han er i tillegg språklig sterk og presenterer oss for et heftig persongalleri. Det trekker heller ikke ned at han krydrer historien med et snev av samfunnskritikk.

Hilde S. Palladinos debut «Den som frykter snøen» er en mørk psykologisk krim med mange kvaliteter, noe som resulterte i nominasjon til Riverton-prisen. Bokens jeg-person er den lettere skadeskutte terapeuten Bjørk Isdahl, som sliter både på det profesjonelle og private plan.  Hun er i utgangspunktet profiler for Kripos, men etter en tilsynelatende stygg tabbe er hun nå henvist til privat praksis. Hennes eneste jobb er å stille opp for en gruppe menn med sinnemesteringsproblemer.

Forholdet til disse er i høyeste grad med å farge handlingen i boken, som drives fram av Bjørks etterforskning omkring dødsfallet til en tidligere klient, narkomane Azora. Underveis konfronteres hun med egne hemmeligheter og traumer, og hennes møte med fortiden skildres med skarpsynt realisme og   troverdighet. Palladino leverer også en innsiktsfull fremstilling av mennene i sinnemesteringsgruppen. Og ikke minst tegner hun et nådeløst bilde av Oslos skyggesider med utgangspunkt i terapeutens etterforskning blant narkomane, uteliggere og løse fugler i hovedstaden.

Boken er velkomponert, og forfatteren holder høyt språklig nivå. Høydepunktet er imidlertid avsløringen som setter strek for historien. Den topper det meste, og selv garvede krimlesere kan vente seg en overraskelse når alt kommer for en dag.

Med to Riverton-nominerte i feltet fremstår Eva Fretheim med boken «Dronningland» som en outsider til «Nytt blod»prisen. Til gjengjeld er hun utvilsomt fjorårets mest originale nykommer på krimfronten. Inspirert av den såkalte «nature writing»-sjangeren innen journalistikken har hun sørget for å bruke naturen bevisst i boken. Den har blitt en egen karakter, ifølge henne selv.  Det betyr i praksis at hun levendegjør naturen med utgangspunkt i et miljøengasjement. Handlingen finner sted i ei bygd i «utkant-Norge», hvor politietterforskeren Vigdis Malmsten fatter mistanke om at den 42 år gamle barnehageassistenten May-Britt er drept etter hun blir funnet død i bilen etter en utforkjøring. Mistanken styrkes og kobles også sammen med at en 19-årig jente forsvant sporløst fra bygda to år tidligere.  Ut fra dette utvikler forfatteren et finurlig plott og bygger opp et uvanlig, men interessant persongalleri. Det består i hovedsak av mer eller mindre skakkjørte karakterer som lever i utkanten av normalsamfunnet.

Begjær, sjalusi, utenforskap, sorg og savn preger deres skjebner. Forfatteren skildrer dem med dypfølt empati og innsikt i menneskesinnet. Det gjelder blant annet de to brødrene Jonny og Jarle Svartskog, som trikser med biler på verkstedet de driver sammen. Og ikke minst er Fretheim overbevisende i sin fremstilling av Unn Hansen som bor sammen med de to brødrene på gården deres.  Unns liv bæres opp av interessen for birøkt, som er hennes faste holdepunkt i tilværelsen.

Bokens tittel «Dronningland» henspiller da også direkte på bienes rolle i historien. Bienes utrettelige slit for å holde liv i dronningen fremstår både som en parallell og en kontrast til menneskenes historier i boken. Fretheims naturskildringer er vakre og magiske i sin form. De bryter mot de mange dystre og mørke scenene vi møter ellers i boken. Slik sett sørger vekslingene for at dramatikken holdes ved like uten at boken blir heseblesende og anmassende slik vi altfor ofte opplever. Kort oppsummert har Eva Fretheim skrevet en  lavmælt og språklig sterk krim fra bygde-Norge i  dobbelt forstand.