Det er tredje gang hun er med oss. Første gangen var da hun mottok «Maurits Hansen prisen – Nytt blod» for sin debutroman «Dronningland» med handling lagt til landsbygda et eller annet sted på Østlandet, kanskje indre Østfold. (Dette våger vi oss på da Eva er journalist i Moss Avis.) Etter debuten har hun gjort en strålende karriere som krimforfatter med sine to oppfølgere: «Fuglekongen» (2024). Her fulgte hun opp suksessen fra debutboka, og vi slutter oss gjerne til denne karakteristikken. «Boka er et strålende eksempel på hvordan skikkelig, gjennomarbeidet litterært håndverk trumfer det aller meste». Så fikk hun da også Rivertonprisen 2025 for denne romanen. I konkurranse med Jørn Lier Horst og Jo Nesbø. Ikke bare vant hun den høyest hengende krimprisen i Norge, men hun stakk også av med den nordiske krimprisen «Glassnøkkelen», som første norske krimforfatter på elleve år. Juryen beskriver boken som «en gripende og troverdig fortelling» og mener forfatteren klarer å skape «et veldig overbevisende og levende univers, med et samfunn og karakterer som på én gang preges av dyp innsikt, realisme og kunstnerisk kraft».

«Papirdukkene» (2025) er den tredje boka i serien om politietterforsker Vigdis Malmstrøm. NRKs anmelder Ola Hegdal sier dette om romanen: «Den er lavmælt og lyrisk, språklig suveren og med en snikende uhygge. En skandinavisk psykologisk thriller i særklasse. Med dette seiler Eva Fretheim etter min mening opp som en av de virkelig betydelige krimforfatterne i Norge. «Papirdukkene» er en aldeles ypperlig krim, skrevet av noen som forstår seg på krinkelkrokene i menneskesinnet, og som kan skildre stagnerte, støvete liv så det gnistrer. Spesielt er Fretheim god på alt det som skjer under overflaten i stusslige kvinneliv, de usynlige kvinnene på bygda som ingen bryr seg om.