«Mordet på Maskinbygger Roolfsen – En Criminalanecdot fra Kongsberg.»
Av Maurits Christopher Hansen

Maskinbygger Roolfsen, en ung, kjekk mann i Sølvverkets tjeneste, forsvinner sporløst fra en skjenkestue i Bussedalen.
Tidspunktet er en sen høstkveld. Hundeglam og skudd høres i det fjern. Mistanke om mord verserer i bymiljøet. Byfogden, assessor Johannes Barth, setter straks i gang etterforskning i saken. Folkesnakket har utpekt vertshusholderen, Herman Haitler, og hans familie som hovedmistenkte. Kongsbergs øverste embetsmann, oberberghauptmannen, synes Barth ikke raskt nok arresterer de skyldige. Av den grunn oppstår det en konflikt mellom de to. En serie begivenheter følger. Nettet snøres gradvis om den skyldige, som til slutt avsløres, gjennom noe som er erklært som en litterær genistrek. En apoteker blir trukket inn som rettskjemiker, og saken blir oppklart.

Dette er kort fortalt intrigen i romanen «Mordet på maskinbygger Roolfsen». Maurits Hansen kaller selv romanen, som kom ut i 1840, for en «Criminalanecdot fra Kongsberg». Men før denne romanen forelå hadde Maurits Hansen skrevet en tjuetalls kriminalfortellinger eller fortellinger hvor en ugjerning spiller en sentral rolle i handlingen. «Mordet på maskinbygger Roolfsen» blir derfor på mange måter høydepunktet og tilfredsstiller alle de ytre kjennetegnene på den tradisjonelle detektivroman, som kort kan karakteriseres slik:det foreligger en ugjerningen detektiv/politimann settes på sakenen sterk mistanke rettes mot en eller flere personer, som viser seg ikke å være skyldige, og saken oppklares, og den skyldige blir utpekt.

«Mordet på maskinbygger Roolfsen» inneholder alle disse ingrediensene, pluss en vri som også er blitt populær i denne sjangeren: en vitenskapsmann bruker sine kunnskaper for å kaste nytt lys over bevismaterialet. Men romanen er også mye mer enn en kriminalroman i snever forstand. Leseren blir tatt med rundt i de ulike miljøene på Kongsberg. Vi blir kjent med Bussedalens skjenkestuer, med oberberghauptmannen og hans hustru, med politimesterens arbeid, med dagliglivet i bergstaden og med sosiale motsetninger.I tillegg til disse miljøskildringene presenteres vi også for et rikt persongalleri. Vi møter en bibelsprenglærd skjenkestueholder, en kvinne som har måttet ofre sin kjærlighet på grunn av standsforskjellene, en krypende underdanig sekretær, en eneveldig oberberghauptmann, en ulykkelig ung kvinne som plasseres i Sandsvær, en lettere forvirret Sandsværsprest, en drukkenbolt av en sønn, en brautende vaktsjef, en antiautoritær apoteker og en samvittighetsfull politimester. Og endelig blir vi presentert for det aller øverste sosiale og politiske skikt i Norge, representert ved biskop, general og visestattholderens hustru.

Temaene i romanen veves også inn i hverandre. Her finns forbrytelse og straff, undertrykkelse og rettferdighet, sjalusi og begjær, kjærlighet og svik.Selv om Maurits Hansen oofte blir karakterisert som en romantiker, er det all mulig grunn til å slå fast at «Mordet på maskinbygger Roolfsen» helt åpenbart foregriper den realistiske periodens samfunnskritiske romaner. Sett på denne bakgrunn er ikke «Mordet på maskinbygger Roolfsen» bare norsk litteraturs første kriminalroman, men også vår første realistiske roman.

Av Arve Fretheim