Energimølla torsdag 22. oktober kl. 18.00:

MAURITS HANSEN: Siden starten på Kongsberg Krim tilbake i 2004 har en mann alltid vært med oss. Det kan ikke gjentas for ofte at uten denne mannen ville det ikke vært noe Kongsberg Krim. Hvert år har han vært med oss på Energimølla, på gamle Glitre gård, på Christians Kjeller og på Smeltehytta. Han har vært gjenstand for foredrag, tablåer der hans hustru og døtre har blitt levendegjort, opplesninger og skuespill, bare for å nevne noe.

Kanskje ikke så unaturlig når han virket som skolebestyrer på Kongsberg Middelskole og skrev sin såkalte criminalanekdote fra Kongsberg mens han satt i rektorboligen på Tråkka og diktet om forbrytelser på bergstaden på slutten av 1700-tallet. Han var sin tids mest populære dikter. Etter noen tiår da glemselens slør la seg over forfatteren, har hans anerkjennelse som forfatter de siste halvhundre årene tiltatt. Nå er han til og med representert i lesebøker for den videregående skole, og nevnes som en av gotikkens mestere. Legg så til at han har fått en avdeling på Kongsberg videregående skole oppkalt etter seg. Og så er det vel slått fast at hans detektivhistorie faktisk er verdens første i sitt slag.

Og ikke nok med det. 2008 fikk han sin «internasjonale debut» med en oversettelse av «Mordet på maskinbygger Roolfsen på bulgarsk (av alle språk). I år er det også ekstra grunn til å feire ham fordi han på nytt har nådd utover landets grenser. Nå får han selebert besøk fra Tyskland. Hans detektivroman er blitt oversatt til tysk, og kom ut på tysk tidligere i år med tittelen «Der mord an Maschinenmeister Roolfsen» .

Og vi har vært så heldige å få med oss de to oversetterne av romanen, Evelyn Dalsrud og Gabriele Haefs, noe vi er svært glade for. Hvem er så disse to Maurits Hansenkjennerne?

Evelyn Dalsrud har en lang karriere bak seg som underviser siden hun studerte tysk og skandinavisk litteratur på universitetet i Hamburg fra 2002 til 2005. Etter studiene i Hamburg dro hun til Bergen, der hun fortsatte studiene i norsk. Tilbake i Tyskland ble hun lærer for nordmenn i tysk som andre språk, et yrke hun holdt fram med til 2024 da hun viet seg helt til oversettelse av norsk, svensk, dansk og engelsk. Hennes språkkunnskaper borger altså for en meget solid oversettelse av «Der Mord an Maschinenmeister Roolfsen» Evelyn er nå bosatt i Drammen med mann og barn og er i full gang med oversettelser av norsk klassisk litteratur. Blant disse finner vi tekster av Bjørnson, Hamsun, Asbjørnsen og Moe. Også disse i samarbeid med ingen ringere enn Gabriele Haefs, noe som i aller høyeste grad er en garanti for høy litterær kvalitet..

Gabriele Haefs har virket som forfatter og oversetter av norsk, svensk og irsk litteratur til tysk i en årrekke. Det er vel verdt å merke seg at hun i høyeste grad medvirket til at Jostein Gaarders ungdomsroman «Sofies verden» fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1993, to år etter den kom ut i Norge. Hennes første oversettelse var Villskudd av Gudmund Vindland i 1979.
Hun har oversatt mer enn 350 norske bøker til tysk, både klassikere som Sigrid Undset og Knut Hamsun og samtidslitteratur i flere sjangre. Blant vår tids forfattere hører Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen, Anne B. Ragde og selvsagt Ingvar Ambjørnsen, som hun var gift med i 40 år.
Hun har også redigert antologier med norske noveller, og selv skrevet flere egne bøker. Haefs har studert språk og litteratur, og har en doktorgrad i folkeminnevitenskap fra universitetet i Hamburg 1982.
Blant hennes egne bøker kan nevnes 111 Gründe, Norwegen zu lieben: eine Liebeserklärung an das schönste Land der Welt (2016).

Vi skal altså møte kvinnen som daværende kulturminister Anniken Huitfeldt i 2011 ved utnevnelsen av Den kongelig norske Fortjenstorden, (en orden som utdeles til utenlandske og norske statsborgere bosatt i utlandet som belønning for særlig fortjenestfullt virke for norske interesser), berømmet Gabriele Haefs, og stilte spørsmålet «Hvor hadde norsk litteratur vært i dag – uten Gabriele».

Det skal bli interessant å få et innblikk i oversetternes arbeid med boka, deres interesse for norsk litteratur generelt, og hvorfor de har valgt ut «Mordet på maskinbygger Roolfsen» som en av de første i en serie om norske forfattere.

En kveld viet Maurits Christopher Hansen ville ikke vel heller ikke ha vært tilfredsstillende uten et nærmere bekjentskap med hans liv på Kongsberg, hans allsidige forfatterskap og hans betydning for dikterne som kom etter ham; Wergeland, Collet, Asbjørnsen og Moe, Ibsen, Undset. Lista kan gjøres lengre. Et bokbad med Arve Fretheim og Hanne Berit Eid vil gjøre et forsøk på å finne ut hvem denne mannen egentlig var under tittelen «Hvem var mannen bak verdens første detektivroman?»
Kanskje kommer det fram sider som ikke alle har vært klar over. I alle fall er det duket for en spennende samtale.

Vi kan vel kalle Maurits Hansen for en lokal forfatter. Men han er ikke den eneste denne kvelden. Vi har fått med oss to andre forfattere også, nemlig Bjørn Ivar Berg og Ragnar Nymoen. Bjørn Ivar Berg har vært med oss flere ganger og trenger vel nesten ingen nærmere presentasjon, men vi tar det med likevel.

Bjørn Ivar Berg (f. 1955) er cand.philol. fra UiO 1982 og dr.philos. fra UiO 1996 med en avhandling om gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623-1914. Fra 1989 til 2022 var han førstekonservator og forsker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Han ble pensjonist i 2023, men er fremdeles opptatt av historie. Berg tror ikke han blir ferdig med historien og museet noen gang, selv om han nå formelt er ute. Fra 2023 er han fagansvarlig for bergverkshistorie i Store Norske Leksikon

Han har publisert bøker og artikler med tema fra økonomisk historie, teknologihistorie, kriminalitets- og sosialhistorie og kulturminner med tilknytning til bergverk. Blant hans bøker kan nevnes «Glemte mennesker – bergmannsfamilien Bratteberg på Kongsberg 1747-1812», « Bergverk i Norge, -kulturminner og historie», og «Sølvtyverier på Kongsberg 1623-1861».

Da Bjørn Ivar Berg var med oss i 2024 kunne han fortelle at han hadde et uavsluttet prosjekt som han hadde begynt på i 1978 om kriminaliteten på Kongsberg gjennom sølvverkstiden. Vi skrev den gangen at det så vi fram til publiseringen. Nå foreligger boka «Rett og galt på bergstaden Kongsberg. Kriminalitet , rettsvesen og avvikskontroll 1686-1814». Vi gleder oss til å høre Bjørn Ivar Berg samtale om kriminalitet på Kongsberg og omegn. Velkommen skal han være.

Jan Ragnar Nymoen er født og oppvokst i Gratangen, og jobbet tidlig i sin karriere som lærer i Harstad. Før han gikk av med pensjon som lærer, arbeidet han flere år på Kongsberg videregående skole. Så vi har altså å gjøre med en høyst vital og produktiv forfatter i vår midte her i byen. For vi snakker om en forfatter som til sammen har gitt ut sju romaner.

Bakgrunnen for hans romaner er interessant. Nymoen har lenge hatt interesse av å drive slektsforskning. Gjennom dette arbeidet oppdaget han en kobling til en skotsk slektsgren. Det viste seg nemlig at hans sjuende tippoldefar, Robert Mudie, (ja, vi er langt tilbake i tid) innvandret til Bergen omkring 1630.

Nymoen undersøkte ikke bare i arkivene for å finne sine aner. Han sendte også inn en Y-DNA test for å gå lengre bakover i historien. Dette førte til at fikk noen mystiske treff i Kiev området. Det skulle vise seg at det han fant, tok han på en tidsreise tilbake til vikingtiden, noe titlene på hans bøker bærer preg av. Debuten fant sted i 2016 og fikk naturlig nok tittelen «Vikingarven». Det er i spennet mellom nåtid og fortid handlingen utspiller seg. Dette er en thriller hvor historiske mysterier, politiske spenninger og personlige tragedier flettes sammen.

Til sammen har det nå blitt seks bøker i Malte Moddy serien, hvor leseren tas med fra vår egen tid tilbake til vikingtiden og til historiske begivenheter og mysterier, noe som titlene i de første fire romanen bærer preg av.; «Vikingarven», «Testamentet, «Av vikingblod», «Håløygjarlen». I del 5 og 6 i serien tar handlingen en litt annen retning. I «Polarmix» er store deler av handlingen lagt til Paris.

I fjorårets roman «Frafall betyr døden» har forfatteren forlatt Malte Moddy. Denne gangen møter vi hovedpersonen Zarco, en makedonsk kickbokser, som etter en hjerneskade satser på maraton. Han flykter fra Iran og bosetter seg på Kongsberg. Som frafallen muslim og nybakt kristen lever han med en dødsdom hengende over seg. Når han begynner å vinne store løp og får internasjonal oppmerksomhet, kommer dødstruslene nærmere. At mye av handlingen er lagt til Kongsberg gjør det hele svært nært. Selv om dette er fiksjon, er det fullt troverdig når området langs Numedalslågen og den gamle travbanen blir en autentisk ramme rundt handlingen. Vi gleder oss til møtet med kongsbergforfatteren Jan Ragnar Nymoen.

Men i årets roman «Havets mysterier» trekkes Malte Moddy inn i en sak som raskt viser seg å være sabotasje. Sporene peker mot en oljetanker fra den russiske skyggeflåten. Stort mer aktuelt kan det neppe bli, når det hele utvikler seg til et kappløp over og under vann, og der norske myndigheter arbeider på spreng for å hindre en internasjonal katastrofe.

Maurits Hansen var skolebestyrer på Kongsberg middelskole fra 1826 til sin død i 1842. Denne skolen har gjennom årene hatt mange navn, nå lyder navnet Kongsberg videregående skole, en stor skole med mange avdelinger. En av avdelingene er oppkalt etter ham. Da er det kanskje naturlig at det på nytt er arrangert en «novellekonkurranse» blant 2. klassene på nettopp denne avdelingen. Elevene har i løpet av høsten skrevet noveller og nå er dagen kommet for å hedre tre prisvinnere. Kanskje det befinner seg en ny kongsbergforfatter blant elevene. Hvem vet?

I tillegg til alt dette har vi også med oss elever fra musikklinja på Kongsberg videregående skole. Da burde jo Maurits være fornøyd og nikke bifallende. Når vi også har fått med oss vår kjære «kultursjef» Heidi Hesselberg Løken er vi sikret en vellykket kveld helt i Maurits Hansens ånd.

Stort mer variert kan det vel ikke bli.